Prisen på g(l)ass

Det begrunnes på en god måte.

Andre har senere stilt seg bak det samme. De forente nasjoner for eksempel, som i fjor erklærte 2022 som «Glassets år». På høy tid mener vi, som riktignok sitter i det berømmelige glasshuset.

Oftest, når vi ser på glass så ser vi på noe annet. Ikke noe annet materiale i byggverk gjør det samme som glass, samtidig som du fritt kan se gjennom det. Heller ikke i bil og transportmidler.

Mange tenker nok ikke over at materialet har vært, og er, en forutsetning for de store fremskrittene innenfor forskning og vitenskap.

Enten man retter blikket nedover gjennom mikroskoper, eller opp- og utover gjennom teleskoper.

Heller ikke at produksjon av solenergi er uløselig knyttet til glass. Eller at glass er hovedkanalen for informasjon i vårt kunnskapsbaserte samfunn gjennom fiberteknologi frem til flatene vi leser fra på monitorer og smarttelefoner.

Glass bare er der, liksom.

Glass består i hovedsak av kvartssand. Veien fra kvartssand til glass fører gjennom en høyteknologisk og energikrevende smelte- og kjøleprosess.

Smelteverkene som produserer bygningsglass, såkalt floatglass, brenner naturgass som tar ovnstemperaturen til mer enn 1500 oC. Store mengder gass. Som må til for å gjøre store mengder kvartssand om til store mengder glass.

Ca. 12 milliarder kvadratmeter i året.

Krigen i Ukraina har ført til en prekær energisituasjon i Europa.

Energiprisene vil være vedvarende høye. Ingen tør utrope noe forutsigbart om hvor lenge, eller også, om de skal videre opp.

I skrivende stund handles gass (TTF-prisen) til 290 €/MWh. Ved nyttår lå prisen på 70€, og for ett år siden var den 41€.

At transport og andre nødvendige innsatsfaktorer som skal med i den samme kostnadskalkylen er påvirket av det samme og annet blir med på å forsterke prisøkningen på bygningsglass.

I tillegg er det generell høy etterspørsel etter glass til bygningsformål. For tiden så høy at heller ikke her strekker kapasiteten til.

Prisene på glass skal derfor ikke ned før prisen på gass går ned.

Eller andre innsatsfaktorer. Eller at produksjonskapasiteten og lagrene på glass overgår etterspørselen. I det overskuelige perspektivet vil verken det ene eller noe av det skje.

Kvartssand er hovedingrediensen i bygningsglass og utgjør mer enn 70% av råvaremiksen. Sand er verdens mest konsumerte råvare etter vann. Og det mangler vel ikke på sand? Ørkener, kyster og havbunner er jo fulle av sand.

Men som råvare er det kun en liten andel som kan brukes til bygningsglass.

På samme måte som for eksempel til betong. Nå utvinner vi mer sand enn hva naturen selv klarer å produsere. 40-50 milliarder tonn i året går det med. Verden mangler sand! Vi utarmer forekomstene. Og når en vare etterspørres i høyere grad enn den kan tilbys så går jo prisen opp.

Kvartssand er hovedingrediensen i bygningsglass.

I et bærekraftperspektiv er glass altfor billig. Også med dagens priser. Altfor billig i den forstand at det er et evig gjenvinnbart materiale, som i altfor stort omfang ender sine dager på deponi.

Glassindustriens bidrag må og vil komme gjennom økt gjenvinning og ombruk.

Slik at fraksjonene av glass fra produksjon, renovering og rivning som er egnet til det fortrinnsvis gjenoppstår som nytt bygningsglass. Ressursstyring.

SAS sitt hovedkvarter i Solna er renovert. Glasset i byggets vinduer og fasader er byttet ut. Nye glass endrer ikke byggets arkitektoniske karakter, men så til de grader byggets klima- og energiregnskap. I et samarbeid mellom Ragn Sells og glassprodusenten Saint-Gobain ble det de utskiftede isolerrutene sendt til et av Saint-Gobains floatglassverk for gjenvinning til nytt høykvalitets bygningsglass. Fra dette og kommende prosjekter skal det høstes kunnskap og erfaring med sikte på at håndtering og gjenvinning av glassavfall fra renovering og rivning blir regel heller enn unntak. 1 tonn glass inn i smelta vil i prinsippet gi 1 tonn nytt floatglass tilbake. Glass er evig gjenvinnbart.

Så er det slik at ikke alt glass fra renovering og rivning vil være egnet for gjenvinning til nytt bygningsglass. Da er det om å gjøre at det gjenvinnes til andre produkter og formål. For eksempel til glassvatt eller skumglass. Slik at mengden bygningsglass som ender på deponi marginaliseres.

Grieghallen i Bergen er under rehabilitering. 542 store isolerruter skal byttes ut. Gjennom et prosjekt initiert av Glass og Fasadeforeningen skal alt glass gjenvinnes og bli til isolasjon.

Fasadeentreprenøren Fasader og Glass AS, Norsk Gjenvinning AS og Glava AS har sammen systematisert utskifting og gjenvinning av glassene som nå skiftes ut. De utskiftede rutene transporteres til Norsk Gjenvinning som fraksjonerer dem og sender det knuste glasset til Glava for produksjon av glassvatt.

Av de utskiftede rutene fra Grieghallen produserer Glava isolasjon tilsvarende 60 eneboliger, mens nye isolerrutene i Grieghallen vil sørge for at energiforbruket i bygget reduseres med 1 000 000 KWh i året.

Europa har pålagt seg selv høye bærekraftsmål hvor effektiv materialutnyttelse, -gjenvinning og ombruk står sentralt.

Det mangler ikke på forståelse for nødvendigheten av dette i vår bransje, hvor våre andre, evig gjenvinnbare kjernematerialer aluminium og stål påvirkes og omfattes av det samme som glass.

Glass og Fasadeforeningen medvirker gjennom sine medlemsbedrifter til at bærekraftsmålene nås.

Det er mangt og mye vi ikke klarer oss uten. Glass kommer veldig høyt opp på denne listen. Menneskehetens viktigste materiale, hevdes det. Som fortjener en høy pris og oppmerksomhet.

Glassets år!