Dryssgaranti

For seint ute med det meste, som vanlig på denne tiden i desember, hastet det med å komme seg videre.

Jeg tok ikke diskusjonen med garantisten av en juletreselger om det var det ene eller det andre han garanterte. Eller om hvilke rettigheter det ene eller det andre ville gi meg. Om det ene eller det andre skulle inntreffe. Og det ville jo det ene eller det andre gjøre. Uansett. På et eller annet tidspunkt.

Det var jo et ekte grantre jeg hadde byttet bort den snaue tusenlappen med. Som ville tørke inn. På samme måte som alle andre trær som blir avsagd og fraskilt sine livgivende røtter og rotfester.

Ikke et kunstig juletre. Hvor dryssgaranti mot det ene eller det andre ville vært for en provokasjon å regne.

Garanti. Avtale mellom selger og kjøper som innebærer at selgeren reparerer eller erstatter varen med en ny hvis den ikke lenger virker eller går i stykker. En avtale som strekker seg lenger enn den reklamasjonsrett som uansett følger av loven.

Hvis det nå viste seg at det var det andre, altså garantien mot at juletreet mitt skulle finne på å slippe barnåler. Og at dette inntraff 28. desember. I romjula. Skulle jeg kunne bytte det inn med et nytt juletre. Med dryssgaranti. I romjula. Altså?

Kle av reklamasjonsgrunnlaget, hele juletrepynten, stappe det i bilen og ta det med til juletreselgeren, som for lengst hadde pakket sammen og reist hjem til jul?

Og, som kunne fortalt, når jeg etter langt om lenge og lengre enn langt hadde fått tak i ham på telefon, at han måtte avvise reklamasjonen. Fordi jeg åpenbart ikke hadde lest forbeholdene i garantien. Om at juletreet måtte «vannes» med julebrus. Aller helst juleøl. For at garantien skulle gjelde.

Jeg kan også villig innrømme at en ivrig gateselger har lyktes i å veksle inn en brødkniv med meg og et par av mine hundringser. Medfølgende livstidsgaranti på brødkniven. Knivens livstid? Hva nå enn den måte forventes å være. Eller min livstid? Hva nå enn den kan komme til å bli.

Forbrukerretten står sterkt i Norge. Den åpner for meg å reklamere i opptil fem år, avhengig av hvor lenge det jeg har kjøpt er ment å vare. Og hva jeg har grunn til å forvente ved kjøpet når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.

Glass er vel ment å vare i mer enn fem år? Javisst! Evig for dens saks skyld. Og lengre enn både juletrær og brødkniver. Under gitte forutsetninger.

En evighetsgaranti – hvor verdifullt er det?

Hvis produsenten av produktet det er garantert for ikke selv har ordnet seg med evig liv. Eller kan garantere for sin tilstedeværelse i garantitiden for produktet. Hva nå enn den måtte være.

På ethvert garantidokument må det vel derfor generelt tas et forbehold om at garantisten er i fin form på det tidspunktet garantien eventuelt må innfris? Pluss en del andre saker. Som gjør at når garantien slås i bordet så viste forbeholdene seg å være så mange og veien frem til en erstatning så lang at man kunne bli fristet til å bruke det som var igjen av brødkniven til noe helt annet.

Det kan derfor være vel så nyttig å forstå seg på verdien av standarder og god dokumentasjon.

Som Standard Norge uttrykker det på sin hjemmeside; ikke bare finnes det standarder overalt, men standarder for alt fra ovner, romraketter, bankkort og dører, til mindre håndfaste ting som eldreomsorg og datasikkerhet. …

Det finnes standarder for alt, bokstavelig talt. Også for glass.

Som på samme måte som for alt annet, juletrær og brødkniver inklusive, har glass sine begrensninger. Som det er knyttet forbehold til for at produktene skal gi varig glede og nytte.

Det gjør de om de kan dokumenteres prøvet etter representative standarder, og man forholder seg til forbeholdene. Med eller uten garanti.

Ikke utelukk garantier. Krev det for den saks skyld. Men vit at de ikke gis forbeholdsløst.

Gjør de det så still spørsmål. Også om du blir tilbudt dryssgaranti. Eller også, hvis du opplever et garantidryss.

Bare vent. Noen ser en mulighet her. Det nærmer seg jul. Kanskje allerede om noen uker tilbys vi juletrebrus og juletreøl.

Som i tillegg kan drikkes.

Jeg tuller ikke!