Gunn Weiby, Nordmarkens Fasader AB. Foto.

Gunn Weiby på plass i Sverige

Etter 27 år i henholdsvis Saint-Gobain Bøckmann og GlassTeam as er nå Gunn Weiby på plass hos sin nye arbeidsgiver. – Jeg er blitt tatt vel i mot hos Nordmarkens Fasader AB og jeg ser frem til å bidra i satsingen i det norske markedet, sier Weiby.**SEPARATOR**

Nordmarkens Fasader AB produserer blant annet aluminiumsfasader, – dører og vinduer til både det svenske og norske markedet. Selskapet har egentlig sin opprinnelse i det norske selskapet Noractor AS.
Henning Nyengen startet Noractor i Töcksfors og Sørumsand på 1980-tallet. Produksjonen foregikk i Sverige, mens montasjen ble utført av den norske avdelingen.
Anders Lindgren var den gang plassjef hos selskapets avdeling i Töcksfors og når Noractor AS trakk seg ut i 1991, startet Lindgren Nordmarkens Fasader AB.
I dag produserer det svenske selskapet produkter for norske fasadeentreprenører, deriblant Noractor AS.
Gunn Weiby er den første norske ansatte i selskapet.
– Det var vemodig å forlate GlassTeam etter så mange år på lag med gode kollegaer. Men jeg følte jeg trengte nye utfordringer og når denne muligheten dukket opp ble valget til slutt enkelt. Faglig jobber jeg fortsatt med salg og support av aluminiumsprodukter. Arbeidsmiljøet er flott og Jonas Nilsson er en god leder som jeg opplever som inkluderende, innovativ og fremoverlent. Det er viktig for meg. Til slutt legger jeg ikke skjul på at kortere og bedre reisevei til jobb betyr en del, sier Weiby.
Gunn Weiby er autorisert som både glass- og fasaderådgiver i Glass og Fasadeforeningen.
Nordmarkens Fasader AB teller i dag 26 ansatte, inkludert Weiby.
– Gunn er helt utenfor boksen og er allerede en faglig suksess for oss. Hun har taklet overgangen veldig bra og vi ser frem til å benytte hennes kompetanse når vi setter oss nye mål for foretaket, sier daglig leder Jonas Nilsson.

Sandra Dutard (Riis Bilglass), Ingulf Stensås (sekretær i styret), Kaare Larsen (Glassmester Kaare Larsen & Co), Roger Thorvaldsen (Riis Glass og Metall), Jannicken Kristoffersen (Daaland Glass og Fasade og Erlend Ramlo (Ramlo Glass AS) har visjoner for Trondheim Glassmesterlaug. Foto.

Vil at flere skal få fagbrev som praksiskandidater

Glass og Fasadeforeningen feirer i år 100 år. Første setning i foreningens jubileumsberetning lyder; Trondhjem Glassmesterlaug stiftet i 1681. En av Norges desidert eldste bransjeorganisasjoner lever fortsatt. – Men vi trenger å fornye driften og motivere medarbeiderne til å etterutdanne seg, sier et samlet laug.**SEPARATOR**

Når Trondheim Glassmesterlaug samles til faglig lag inviteres alle medarbeiderne i medlemsbedriftene. Denne gang var 45 deltakere på plass på fagmøte hos Riis Glass og Metall AS. Vertselskapet, Riis Montasje AS, Riis Dør og Vindu AS, Riis Bilglass AS, Daaland Glass og Fasade, Svanholm Glass, Glassmaker´n, Glassmester Kaare Larsen & Co, Ramlo Glass AS og EW Glass & Plast utgjør i dag medlemsmassen.
Styret består av Robert Revdal (Oldermann), Robert Nøsen og Ingulf Stensås.
Naturlig nok er medlemmer og styret opptatt av fagutdanning og kompetansebygging på alle nivåer. Lauget er opptatt av både rekruttering av flere lærlinger i glassfaget, få flere såkalte praksiskandidater til faget og sikre glassfaglig fordypning på høgskolenivå. Viktigste sak er imidlertid fornyelse.
– Vi trenger en fornyelse og et generasjonsskifte. Generalforsamlingen vedtok tidligere i år en handlingsplan som konkret handler om å skape mer aktivitet og engasjement. Fagmøtet hos Riis Glass og Metall AS er en konsekvens av vedtaket og forhåpentligvis starten på en fornyingsprosess, sier sekretær og styremedlem Ingulf Stensås.
– Er det vanlig å invitere medarbeiderne i bedriften?
– Uvanlig er det ikke. For oss er det i alle fall en bevisst strategi. Mange av bedriftenes medarbeidere utfører krevende jobber, men kan mangle kunnskap i deler av fagets bredde. Vi mener at alle som arbeider med glass må være svært godt kjent med materialenes egenskaper og produktenes muligheter, samt regelverket.
– Deltakerantallet denne gang bekrefter at vi gjør noe riktig og at medarbeiderne er interessert i å lære mer om faget vårt, sier Stensås.

Fagbrev som praksiskandidat
Alle med 5 års arbeidspraksis fra glassfaget kan gå opp til fagprøven som praksiskandidat. Stadig flere bedrifter og deres medarbeidere benytter seg av ordningen. Bedriftene i Trondheim Glassmesterlaug har ambisjoner, på vegne av sine ansatte, om at flere sikrer seg fagbrev gjennom denne ordningen.
Temaet ble aktualisert ved Per Henning Graffs deltakelse på fagmøtet hos Riis Glass og Metall. Graff er prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen. Ett av ansvarsområdene er foreningens «Kurs i glassfaget for praksiskandidater». Kurset arrangeres normalt i samarbeid med Kongsberg Videregående skole – Glassfagsenteret.
– Vi lytter til våre medlemsbedrifter og om foreningen får en formell henvendelse om å bidra til et slikt kurs i Trondheim, så skal vi selvfølgelig vurder mulighetene. Lauget og foreningens motivasjon er likevel ikke tilstrekkelig. Kandidaters egen motivasjon er helt avgjørende. Vi må huske at vår bransje dekker et stort fagområde, og i tillegg skal det kunnes en del om regelverk og standarder. Man må kunne noe om alt og det er ikke mange av bedriftene som leverer i hele fagets bredde. I tillegg til å gjennomføre et krevende kurs, må den enkelte kandidat jobbe aktivt for å skaffe seg et bredt faglig grunnlag for å ta fagprøven. Dessuten må både bedriftsleder og kandidat forstå omfanget og de investeringene en slik utdanning krever. Enhver utdannelse er nemlig å betrakte som en investering for både bedriften og medarbeideren. Kompetente medarbeidere sørger for at kunden får de varer han eller hun skal ha, og gir de riktige råd i forhold til funksjoner og egenskaper i glasset og i forhold til regelverket, sier Graff.

LES OGSÅ: Vil revitalisere laugene

Fakta
Et laug er gjerne lokal sammenslutning av håndverkere og håndverksbedrifter, dannet med fokus på å ivareta standens faglige, politiske og økonomiske interesser. Glassfaget har lange tradisjoner og historien starter med stiftelsen av Trondhjem Glassmesterlaug i 1681. Deretter ble Christiania Glassmester og forgyllergruppe, senere kalt Oslo Glassmesterlaug, stiftet i 1886. Bergen Glassmesterlaug ble stiftet i 1910 og Vestfold- og Telemark Glassmesterlaug ble stiftet 1970.
Kilder: Store Norske Leksikon og Glass og Fasadeforeningen.

Ønsker nytt system for innsamling av returglass

Fra NGs anlegg på Øra i Fredrikstad sendes i løpet av ett år 7.- 8.000 tonn glass til Glava i Askim. Isolasjonsprodusenten trenger til sammen 26.000 tonn til sin to fabrikker i Askim og Stjørdal. For å dekke behovet importeres emballasjeglass fra Sverige.
Kvaliteten på det norske returglasset fra bil- og bygningsbransjen er i følge Glava svært god i forhold til deres bruk. Glava ønsker seg naturlig nok mer av denne ressursen.
For å tette gapet mellom tilbud og etterspørsel har GF lenge arbeidet for å gjøre det enklere for alle som skal levere inn glass på avfallsmottak og dermed sikre mer glassavfall til gjenvinning.
– Alle er opptatt av hvordan vi kan omdanne vårt returglass fra avfall til råvare. Vi må sørge for at vi får et system som gjør det enklere å levere inn returglass, sier prosjektleder Per Henning Graff.
Foreningens nye pilotprosjekt ble etablert under et møte mellom NG, GF og medlemsbedrifter i foreningen.
Ås Glassmesterforretning og Glassteam AS har allerede avtale om å levere returglass til NGs anlegg på Øra. Selskapenes erfaring ble nyttige innspill i oppstarten av det nye pilotprosjektet, som er første trinn inn i Graffs omtalte system.
Pilotprosjektet har som formål å øke materialgjenvinningen med bruk av miljøriktige løsninger, som igjen gir lavere kostander og til slutt gir et positivt bidrag i sirkulærøkonomien.
Berit Ness er både styremedlem i Glass og Fasadeforeningen, ansatt i CC-Glass Tønsberg AS og med i arbeidsgruppen. Som styremedlem har hun «materialgjenvinning og miljø» som sin hjertesak.
– Min hjertesak er også bransjens hjertesak. Glassmestere og bilglasspesialister er opptatt av retur og gjenvinning. Vi føler alle at vi kaster glass som kan brukes til noe fornuftig og at vi betaler unødvendig mye for å bli kvitt avfallet, sier hun.
Arbeidsgruppa for pilotprosjektet består i tillegg til Berit Ness av Karin Hofstad, som representerer Kvams Glass AS og Kvams Glass Sandefjord, og fagsjef Ronny Andresen, Norsk Gjenvinning/Øra.
Ness og Hofstad sine arbeidsgivere bytter ut store volum av både bygnings- og bilglass gjennom året. Råvarer som altså Andresen ønsker seg mer av. Sammen med NG skal vestfoldbedriftene bidra til å utvikle et system for sortering, lagring og innhenting av gamle isolerruter, kapp og avskjær av rent glass og laminerte glass.
Arbeidsgruppen skal se på muligheter for å utvikle oppsamlingscontainere og stativer som er egnet til dette bruket. Samt å vurdere logistikkløsninger som er hensiktsmessig i forhold til en forventet økning i volum av returglass og lokalisering av bedrifter.
Lykkes samarbeidet vil pilotprosjektet danne et grunnlag for tilsvarende opplegg for GFs medlemmer.
– Når kan vi forvente noen konklusjoner fra pilotprosjektet?
– Alle aktører var enige om resultatet fra møtet på Øra ble veldig konstruktivt. Vi ser frem til å kunne konkludere i løpet av første halvår 2018. Viser pilotprosjektet seg vellykket håper vi å kunne presentere et landsdekkende opplegg på Fagdagen 2018, sier Per Henning Graff.

LES OGSÅ: Glava vil ha returglass – Sauda leverer

Farlig avfall
Glass og Fasadeforeningens veileder «Håndtering av vinduer og isolerglass som skal gjenvinnes» sier at vinduer og isolerglass (ikke Thermopane) produsert mellom 1965 og 1979 inneholder PCB og er dermed å regne som farlig avfall. Ruter fra og med 1980 til og med 1990 inneholder stoffet som erstattet PCB, klorparafiner. Klorparafiner skal håndteres som farlig avfall. Kravene for ruter produsert etter 1990 er definert noe annerledes siden klorparafiner i fugelimet ble erstattet med ftalater. Sistnevnte komponent regnes som ikke-farlig avfall.
NG behandler uansett alt isolerglass produsert også etter 1991 som farlig avfall.
– Vår veileder som det henvises til beskriver kravene korrekt. Samtidig reises det tvil om at isolerglassruter produsert etter 1990 i det hele tatt er miljøfarlig. Derfor gjenstår det at Miljødirektoratet tar stilling til dette problemet og enda sterkere tydeliggjør sitt syn på spørsmålet. Alt isolerglass er returnerbart, men avklaringen er viktig med tanke på hvordan avfallet håndteres før gjenvinning, sier Per Henning Graff.

nyheterKAST

<p>

Glass og Fasadeforeningen feirer i år 100 år. Første setning i foreningens jubileumsberetning lyder; Trondhjem Glassmesterlaug stiftet i 1681. En av Norges desidert eldste bransjeorganisasjoner lever fortsatt. – Men vi trenger å fornye driften og motivere medarbeiderne til å etterutdanne seg, sier et samlet laug.

Add 1/3 Content here

</p>

Bjorn Glenn Hansen. Foto.

Nyhetstest