Ønsker nytt system for innsamling av returglass

Fra NGs anlegg på Øra i Fredrikstad sendes i løpet av ett år 7.- 8.000 tonn glass til Glava i Askim. Isolasjonsprodusenten trenger til sammen 26.000 tonn til sin to fabrikker i Askim og Stjørdal. For å dekke behovet importeres emballasjeglass fra Sverige.
Kvaliteten på det norske returglasset fra bil- og bygningsbransjen er i følge Glava svært god i forhold til deres bruk. Glava ønsker seg naturlig nok mer av denne ressursen.
For å tette gapet mellom tilbud og etterspørsel har GF lenge arbeidet for å gjøre det enklere for alle som skal levere inn glass på avfallsmottak og dermed sikre mer glassavfall til gjenvinning.
– Alle er opptatt av hvordan vi kan omdanne vårt returglass fra avfall til råvare. Vi må sørge for at vi får et system som gjør det enklere å levere inn returglass, sier prosjektleder Per Henning Graff.
Foreningens nye pilotprosjekt ble etablert under et møte mellom NG, GF og medlemsbedrifter i foreningen.
Ås Glassmesterforretning og Glassteam AS har allerede avtale om å levere returglass til NGs anlegg på Øra. Selskapenes erfaring ble nyttige innspill i oppstarten av det nye pilotprosjektet, som er første trinn inn i Graffs omtalte system.
Pilotprosjektet har som formål å øke materialgjenvinningen med bruk av miljøriktige løsninger, som igjen gir lavere kostander og til slutt gir et positivt bidrag i sirkulærøkonomien.
Berit Ness er både styremedlem i Glass og Fasadeforeningen, ansatt i CC-Glass Tønsberg AS og med i arbeidsgruppen. Som styremedlem har hun «materialgjenvinning og miljø» som sin hjertesak.
– Min hjertesak er også bransjens hjertesak. Glassmestere og bilglasspesialister er opptatt av retur og gjenvinning. Vi føler alle at vi kaster glass som kan brukes til noe fornuftig og at vi betaler unødvendig mye for å bli kvitt avfallet, sier hun.
Arbeidsgruppa for pilotprosjektet består i tillegg til Berit Ness av Karin Hofstad, som representerer Kvams Glass AS og Kvams Glass Sandefjord, og fagsjef Ronny Andresen, Norsk Gjenvinning/Øra.
Ness og Hofstad sine arbeidsgivere bytter ut store volum av både bygnings- og bilglass gjennom året. Råvarer som altså Andresen ønsker seg mer av. Sammen med NG skal vestfoldbedriftene bidra til å utvikle et system for sortering, lagring og innhenting av gamle isolerruter, kapp og avskjær av rent glass og laminerte glass.
Arbeidsgruppen skal se på muligheter for å utvikle oppsamlingscontainere og stativer som er egnet til dette bruket. Samt å vurdere logistikkløsninger som er hensiktsmessig i forhold til en forventet økning i volum av returglass og lokalisering av bedrifter.
Lykkes samarbeidet vil pilotprosjektet danne et grunnlag for tilsvarende opplegg for GFs medlemmer.
– Når kan vi forvente noen konklusjoner fra pilotprosjektet?
– Alle aktører var enige om resultatet fra møtet på Øra ble veldig konstruktivt. Vi ser frem til å kunne konkludere i løpet av første halvår 2018. Viser pilotprosjektet seg vellykket håper vi å kunne presentere et landsdekkende opplegg på Fagdagen 2018, sier Per Henning Graff.

LES OGSÅ: Glava vil ha returglass – Sauda leverer

Farlig avfall
Glass og Fasadeforeningens veileder «Håndtering av vinduer og isolerglass som skal gjenvinnes» sier at vinduer og isolerglass (ikke Thermopane) produsert mellom 1965 og 1979 inneholder PCB og er dermed å regne som farlig avfall. Ruter fra og med 1980 til og med 1990 inneholder stoffet som erstattet PCB, klorparafiner. Klorparafiner skal håndteres som farlig avfall. Kravene for ruter produsert etter 1990 er definert noe annerledes siden klorparafiner i fugelimet ble erstattet med ftalater. Sistnevnte komponent regnes som ikke-farlig avfall.
NG behandler uansett alt isolerglass produsert også etter 1991 som farlig avfall.
– Vår veileder som det henvises til beskriver kravene korrekt. Samtidig reises det tvil om at isolerglassruter produsert etter 1990 i det hele tatt er miljøfarlig. Derfor gjenstår det at Miljødirektoratet tar stilling til dette problemet og enda sterkere tydeliggjør sitt syn på spørsmålet. Alt isolerglass er returnerbart, men avklaringen er viktig med tanke på hvordan avfallet håndteres før gjenvinning, sier Per Henning Graff.